lørdag 25. oktober 2008

Ikke alltid like gøy...

Jeg fikk en influensavaksine for et par uker siden, og det er nok den som herjer litt med kroppen min om dagen. Frustrerende greier det der! Den skal jo få kroppen til å bygge opp motstand mot det som måtte komme av bassilusker og rariteter senere, men for øyeblikket er det influensatendenser i kroppen da. Og det er faktisk ikke gøy i det hele tatt! Jeg er sliten og lei, dårlig humør til tider og veldig slapp! Det har blitt noe håndarbeid, men ikke det helt store, og lite å vise fram... Formen går så opp og ned at jeg i løpet av dagen kan være i skikkelig fin form, også plutselig så raser den ned igjen. Jeg har fått beskjed om å gjøre max 60% av det jeg tror kroppen klarer, men har du noen gang hørt no som egentlig er dummere enn det? For hvordan vet man, som frisk også, hva som er 100% og hva som da er 60%??? For min del forandrer det seg fra dag til dag og ofte fra time til time... Idag har vært en sånn dag hvor det starter veldig bra, men så greier jeg ikke å stoppe i tide, for den energien jeg har brukt idag er mindre enn den jeg fint kunne bruke i går. Jeg blir så utrolig frustrert over at det er sånn, og når jeg da blir så sliten at jeg ikke engang greier å holde på med håndarbeid, ja da er jeg ikke spesielt god å ha i hus du! Det er rart med det der, men håndarbeid er noe jeg kan holde på med så mye jeg vil omtrent uten å bli spesielt sliten, men så fort det er noe annet, da skal det veldig lite til. Det kan vel ha noe med at det er noe jeg kan og er veldig glad i å gjøre... Det var faktisk det faktum at jeg greide å holde på med håndarbeid så mye at jeg ikke har fått diagnosen ME før nå. Var på nevrologisk undersøkelse på sykehuset for halvannet år siden, men da følte jeg meg jo mye bedre igjen og tenkte selv også at det ikke var det som var problemet. Så mye for det, det viser seg jo at jeg har hatt det i snart 3 år... På en annen side er det jo greit å få vite det så sent fordi jeg da allerede har tatt noen år av sykdommen, men jeg vet jo ikke hvor lenge jeg skal ha den. Det slo meg for noen dager siden igjen, i et tilnærmet angstanfall, at alle mine planer og ambisjoner har gått i vasken og at ingenting ble som det skulle. Hadde alt gått etter planen skulle jeg vært på sisteåret på Ergoterapi i Trondheim, men sånn gikk det ikke... I stedet går jeg hjemme og føler at dagene raser fra meg når humøret er på bånn. Heldigvis greier jeg stort sett å holde humøret oppe, hvertfall når formen er ganske bra og jeg orker mer enn å sitte i en stol.
Det er sikkert veldig frustrerende for de rundt meg også. Jeg beundrer mamma og pappa og søsteren min som holder ut med meg som er hjemme hele tiden og man vet jo aldri hvilket humør jeg er i. Jeg tar meg i det og prøver å være så blid jeg kan, det hjelper jo tross alt for meg også.
Jeg tror også at mange ikke helt har visst hvor dårlig jeg er... Det er vel noe jeg strengt tatt ikke har visst helt selv heller, før nå. Det har på en måte gått skikkelig opp for meg før nå i sommer. Da jeg ikke orket å spise middag med noen nære venner. Det gjorde meg egentlig litt redd, for det var akkurat da det gikk opp for meg også igrunn. Jeg har på en måte skjult min sykdom når jeg har vært sammen med venner og kjente fordi jeg selv har hatt et ønske om å være normal akkurat der og da. Jeg vil være som alle andre og bare ha det gøy! Det går dessverre ikke lengre, men jeg tror også at flere av mine venner synes det er bedre å vite om tingenes tilstand. Jeg håper jo hvertfall det da =) Jeg setter jo stor pris på at de tar kontakt, men at jeg ofte ikke orker så mye besøk. Dette er jo folk jeg føler meg trygge på, men likevel tar det mye energi å ha besøk. Det gjelder jo også for når jeg blir invitert på ting. Jeg blir utrolig glad for å bli spurt, men at sannsynligheten for at jeg kommer er veldig liten egentlig. Når jeg er ute blant mye folk føles det som antallet er tidoblet og at jeg hører alt veldig godt og at det da bare blir litt mye... Jeg satser jo såklart på å bli frisk igjen, og da kommer jeg mye sterkere tilbake!
Når man ikke lengre kan gjøre ting man har lyst til når man har lyst, da merker man at det er mye man ønsker å gjøre! Jeg har en lang liste over ting jeg vil gjøre når energien kommer tilbake! Og den blir bare lengre ettersom jeg kommer på ting jeg pleide å gjøre og likte, som jeg ikke får gjort nå. Så jeg har MYE å se fram til! Og det er vel det jeg må tenke på, at jeg skal bli frisk igjen en gang jeg også, jeg vet bare ikke når. Så lenge jeg ikke stresser med ting og tenker på tid har jeg det mye bedre med meg selv! Jeg handler medisiner(les garn og utstyr) på nettet og tenker at det er jammen greit å få tingene i postkassa enn å stresse ute i butikker for å få tak i ting jeg har lyst på!
Vel vel, da sier jeg meg ferdig med utluftning for idag. Det er rart hvor mye det hjelper å skrive ned ting og få det ut!
Ønsker de som har lest alt det her en god lørdagskveld! Kos dere! Det er hvertfall min plan! =)

7 kommentarer:

Ruth sa...

Det er nok ikkje ein enkel sjukdom å få det der, du får berre gjera det beste ut av det! Vil få sende deg ein stoor klem og ynskje deg god bedring!

Anonym sa...

En diger klem til deg fra meg!! Ønsker deg en så god helg som mulig.

Beyla sa...

Snodig det der, at man at har så behov for å lure seg selv (og venner) til å tro man er så mye friskere enn man faktisk er.. selv om det er enklere for alle parter å forholde seg til virkeligheten! Da slipper jo vennene å tenke at du er lei dem fordi du ikke orker henge ut med dem osv ;)
Synes du er tøff, jeg. Superknalltøff! Så du skal se det blir bra til slutt... men influensavaksine som slår en ut er kjipe saker!!

Anonym sa...

Off, den sykdommen er nok slitsom, har hørt en del om den.. men så bra at du holder humøret oppe da! Jeg ville vært stolt av megselv da, vet jo hvor sliten en kan bli av en influena f.eks (hadde tendenser til en for to uker siden så) God bedring da!

Ruth sa...

Jeg syns du er tøff, jeg, som klarer å se det poitive oppe i det hele. Det tar på både mentalt og fysisk å slite med sykdom og det er fort gjort å falle ned i "sorte hull".

Det er mange som sliter med ME og derfor forskes det vel mere på det nå, så forhåpentligvis kommer det noe som hjelper om ikke så altfor lenge.
Stor klem til deg.

pernille sa...

tusen takk for linken...=)

Anonym sa...

Jeg har et søskenbarn som ble frisk av ME av å gå Lightning process kurs. Kjenner også til flere som har hatt god hjelp av dette. Søk på Lightning Process på nett, så finner du ut mer. De holder også kurs i Norge nå. Noen har faktisk blitt nærmest øyeblikkelig friske, mens mitt søskenbarn ble gradvis bedre i løpet av noen få måneder. Verdt å sjekke ut i hvert fall :)